article
· · to read

Deichman: Årets album 2024

Link til Deichmans musikkblogg finner du her.

Hvor vil du idag? Kanskje din hjerne trenger en transcendental hodemassasje, eller er du i det nostalgiske hjørnet? Tør du å høre på et album som kompulsivt og somatisk beveger deg? Om ikke det skulle falle i smak, så kan du alltids gi sjelen din et funky spa-gavekort? Alt dette og din årlige dose med mikronæringstoffer er her!

La oss sparke det i gang med noen album som har satt spor det siste året:

 

Headache – The head hurts but the heart knows the truth (2023)

“Har du noen gang våknet, og lurt på hvor du er og hvorfor du er naken? Du hører nå på Headache”. En tankevekkende reise full av dragningen mellom hode og hjerte. Det mest tiltalende med dette albumet er den til tider absurde AI genererte teksten, fordi det setter ord på mange av de motsridende følelsene og tanker som følger vår eksistens som menneske. Noe av essensen her minner litt om 90-talls klassikeren til Baz Luhrmann (Everybody’s free (to wear sunscreen) – men denne plata er mer fengende (pluss at jeg ikke er på 90 talls modus eller bruker solkrem uansett). Dette albumet er en unik opplevelse, for det absurde holder det også morsomt og underholdende. Dette albumet vil kreve din oppmerksomheten med sin eksistensielle poesi.

 

 

Khruangbin – A LA SALA (2024)

undefined

Kanskje beste dagdrømmer album jeg kom over i 2024. Liker at de fortsatt holder på den globale påvirkningen med noe funk, noe soul – selv om spekteret ofte er stort og lo-fi eksperimentelt. Likte spesielt en revival av Happy Survival på en annen utgivelse som kom i år sammen med Childish Gambino (2024: Bando Stone and the new world). Alt i alt, holder Khruangbin ting ryddig og mykt med en luftig og minimalistisk lyd. Hvis du er DJ på en av de utallige heisene som finnes i denne byen, så kan du alltids imponere med denne på både oppturer og nedturer (Hvis du faktisk er heis-DJ, så vil jeg gjerne høre fra deg, forresten). Var vanskelig å velge låt mellom Pon Pón og May Ninth. Men vi tar nostalgien helt ut, som jo er vanlig når ett år oppsummeres:

 

 

Jamie xx – In waves (2024)

Okey, dette er catchy på dansegulvet. Det er også en positiv vibe på hele albumet som fyller det tomrommet i deg som savner en groovy rytme. Det er offisielt: Jamie er på en god flyt om dagen. ‘Baddy on the floor‘ med vokalen/samarbeidet til Honey Dijon bygges opp til multipliserende klimakser uten hindringer, mens en annen favoritt, ‘All you children‘ (et samarbeid med en av mine favoritter; The Avalanches) blender inn disse barnestemmene som gjør den musikalske reisen resonnere med noe lekent og futuristisk. Dette albumet er en umiddelbar hoftevrikker (men husk å ta av isbroddene ved inngangen og varme opp først).

 

9th Wonder – Zion X

Helt på tampen av året, så kom det en ny utgivelse på Zion serien til 9th Wonder, og den fillerister 2024 med sine sjelssøkende beats og samples. De mykeste hip-hop instrumentaler blir tidvis avløst av hardtslående lyrikk, men det er jazz’en og soul’en som vi kjenner fra kjemper som J Dilla og Pete Rock – som gjør at du har lyst til å ligge i skje (det må nesten bli storeskje denne gangen) med Collectors Edition av dette albumet. Sett på denne når du trenger en laidback atmosfære som oser sjel og klassisk selvsikkerhet. Synes det er noen tidløse låter her, så definitivt sjekk ut THEREAINTNOWAY!!!, BABYFLOAT, JACUZZIJAM & YEAHYOUAREMINE!!!. Ingen tvil om at 9th Wonder har funnet CapsLock-tasten, og han holder virkelig ikke noe tilbake musikalsk heller.

 

 

Her er en liste over låter som tok min oppmerksomhet i år. Du finner også noen vidunderlige låter som jeg skrev om på Ferske Spor i år. Og du kan også sjekke ut min Deichman 2024 Spotify-liste her. Nå, avgårde til årets vitaminer:

Vitamin A (Ambient)

  • Demuja – Dark dune (2024: Feels like home [Night version]) 🔥🔥🔥
  • Mounika. – Nomadics (2023: Don’t look at me) 🔥🔥
  • Glass Beams – Orb (2024: Mahal)

Vitamin B (Beats)

Vitamin C (ChillOut)

  • Eje Eje – The closest I got to her (End of summer) (2023: Five seasons)
  • 33.3 – Only gonna let you down (2023)
  • Sulah Jordan – Jasmine (2023: Lady Bug)

Vitamin D (Dance)

  • Jamie xx – Baddy on the floor (2024: In waves)
  • Fakear feat. KAVYA – Underwater [FORM Remix] (2024: Hypertalisman rebuild) 
  • Demuja – Liquid Happiness (2024: Feels like home [Night version]) 🔥
  • Mayra Andrade & Ankhoï – Afeto [Ankhoï Remix] (2024)

 

article
· · to read

Anatolsk kjærlighet

Artist: Altın Gün

Album: «Aşk» (2023)

Plateselskap: Glitterbeat Records

Den Amsterdam-baserte gruppa Altın Gün slapp i våres «Aşk» (som betyr ‘kjærlighet’ på tyrkisk) på plateselskapet Glitterbeat Records og med det fortsetter gjenopplivingen av den rike arven av tyrkisk folkemusikk – og kanskje enda bedre kjent; den distinkte lyden av anatolsk psykedelisk rock/funk som var så grensesprengende på 70-tallet. I slutten av september tok de turen til Oslo.

Den anatolske bølgen har kanskje truffet relativt seint utenfor Tyrkia, trolig siden svært få hadde prøvd en såpass eklektisk miks på den internasjonale scenen. Sjangerens fundament ble dannet flere tiår tilbake i tid, bl.a. av store navn som Barış Manço på 70-tallet. Men allerede ifjor (2022) var Derya Yıldırım & Grup Şimşek i gang med en albumutgivelse, der ‘Bal’ ble en perfekt smakebit på hva som skulle komme.

Altın Gün har heller ikke ligget på latsida, med flere utgivelser de siste årene. Det startet med debutalbumet «On» fra 2018. Derfra har det vært en reise å høre gjennom gamle utgivelser, og Altın Gün ser nå ut til å ha funnet sin særegne lyd med «Aşk» – ved å ta tilbake mer av det psykedeliske enn tidligere. Sterkere røtter gir gruppa mer vitalitet, men uten at synth’en har forsvunnet helt. For mye i «Aşk» er denne gangen pakket inn i en vidunderlig synthpop sfære med tilfredstillende riffs underveis.

 

 

Så hvis du savner lyden av en bağlama (typisk tyrkisk strengeinstrument, som også blir kalt saz), vil du få det behovet dekket gjennom sporene ‘Su Sızıyor’ og ‘Kalk Gidelim’. Og det er jo bağlamaen som gir det unike elementet i gruppas fengende fusion. Og det elementet blir et bindemiddel i puslespillet sammen med vokalene til Erdinç Ecevit og Merve Daşdemir i et hav av klassisk og til tider prog-psykedelisk poprock. Det er mange bølger på denne utgivelsen, men «Aşk» er for all del spiselig for de store masser, da skiva til tider oser av funk/new-wave. Og akkurat det bør ikke det skremme deg, for Altın Gün seiler i dag frem som en fanebærer for stolte anatolske musikktradisjoner. Det blir også tid til noe som kan minne om bevegelse på dansegulvet, siden albumet avsluttes med ‘Doktor Civanım ’ – det nærmeste vi kommer flørting med discosjangeren i Aşk.

 

 

Gruppa hadde konsert på en full Sentrum Scene 28. september, og de ga det folk kom for å se. De fengende sangene fra Aşk, der det til tider var allsang. Hvis du kan tyrkisk, vel å merke. Men «Aşk» bekrefter at du ikke trenger å forstå språket for å kjenne at det resonnerer musikalsk i sjela. Og takket være Altın Gün, har det anatolske eksperimentet funnet sin plass utenfor landets grenser.

 

Sjekk også:

Altın Gün – «Yol» (Deichman: Årets album 2021, Jørgen Wiig Salvesen).

Altın Gün – «Gece»(Deichman: Årets album 2019, Rolf Andersen).

Altın Gün – «On» (Deichman: Årets album 2018, Rolf Andersen).

 

Altın Gün – «Yolcu» (Ferske spor uke 17/2019).

Altın Gün – «Cemalim»(Ferske spor uke 40/2018).