Eclipse

Reasoning, lost at first sight

Breath, grasping for a sense of peace

Ears, receptive to any sound vibration

Touch, heavenly reminder of warmth

Mind, overthinking and articulating

Thoughts, not finding their usual pathways

Feelings, screaming softly like windshield wipers

Eyes, lubricated and spongy

Words, trying to penetrate their way out through my glued lips

Destiny, working in mysterious ways

Eclipse, surrendering to a familiar emptiness

 

Er det mulig å leve et liv 100% i non-attachment?

Ideén bak zen er å gå middelveien. Litt av alt, mens man holder balansen. Du trekker deg ut og du kommer tilbake. Samtidig som du beholder din selvstendighet. I forhold krever dette sårbarhet og åpen kommunikasjon. Vær ærlig. Du kan bare skremme noen vekk hvis du forsøker å holde fast ved dem, som i et fengsel. La tingene flyte naturlig, isteden for å tvinge de frem. Er det ditt ego som prøver å kontrollere situasjonen? Du vil ha sikkerhet og forutsigbarhet? Gresset er grønnere på den andre siden? Disse ideéne om trygghet finnes ikke, de er bare illusjoner om en komfortabel sikkerhet. Det beste du kan gjøre å leve livet fullt ut, være tilstede og gi alt av deg selv i øyeblikket. Følelser uttrykkes bedre i handlinger isteden for ord. Du kan ikke styre eksterne hendelser, men du har alltid styrke i hvordan du svarer på de eksterne hendelsene.

Sometimes I find the swimming gems close to the cabin. And sometimes the wind speaks. Returned home with the biggest feather I have found so far. A white swan was the messenger; reminding me of my words and the power they have.